Trøndelag Fylkeskommune

Hulemaleri funnet i Leka

Klikk på bildet for å se NRK Dagsrevyens innslag om funnet av hulemaleri på Leka.

Kun 11 steder i Norge er det funnet hulemaleri. Nylig ble det gjort et nytt funn i Leka, som kanskje får status som funn nr 12?

Det var Kjartan Trana og samboer Alette Sandvik fra Namsos som gjorde det spennende funnet.

– Fylkeskommunen er myndighet etter kulturminneloven. Derfor gjennomførte vi fredag en registrering av hula for å fastslå om dette kan være en hule med hulemaleri, sier arkeolog Lars Forseth i Nord- Trøndelag fylkeskommune.

Han hadde med seg blant andre fylkesråd Terje Sørvik på befaringen.

– Det er veldig spennende å få være med på å avdekke et kulturminne som dette, sier Terje Sørvik.

Funnet består av to figurer. En enkel strekfigur, som nok skal forestille et menneske, og en enkel geometrisk figur som er formet som en omvendt E – uten midtstreken.

Om hulemaleri i Norge

Det er pr i dag kjent ca 11 lokaliteter med malerier i huler i Norge. (Se kart under). De består av enkle strekfigurer og geometriske figurer som streker og lignende. Funnene er gjort fra Ytre Namdal i sør (Fingalshola; Nærøy) til Lofoten i Nord. Det er et avgrenset område med store avstander mellom funnene.

– Alle funnene er brenningshuler i litt ulike høyder over havet, men over 20 meter over havet, sier Forseth.

Kart hulemaleri i Norge
Kart over de elleve stedene med hulemaler i i Norge, alle på den 500 kilometer lange strekningen mellom Namdalen og Lofoten. Til venstre en skjematisk presentasjon av hulenes utforming, og plassering av maleri, samt lyst/mørkt område i hulene.
Strekmenn
Figurer fra tre ulike huler, justert til samme størrelsesforhold. bildene viser regionale likheter og lokale stiler på størrelse og proporsjoner. Over 90 prosent av hulemaleri i Norge er strekmenn som dette.

 

Funnene

Det er enkle figurer som er avbildet i enkel rød farge. Malingen er påført direkte på fjellet.
Det er ikke mange figurer på hvert sted. Figurene er enkle «La linea» liknende figurer som antakelig forestiller mennesker. Kanskje nakne mennesker? Eller det er enkle streker og geometriske figurer.

Nesten alltid er figurene innerst i hula, og helst i den delen av hulene der det er mørkest. I mange av tilfellene er det helt mørkt i området hvor figurene er laget. Noe det ikke er i den nye hula som nå er påvist.

Datering

Funn av skjell og gjenstander som er datert med c14-metoden har i Solsemhola gitt datering til 1800 før f.kr, 700 f.kr og 120 f.kr. Dette gir en generell datering til bronsealderen. Dette skal ikke tolkes dithen at må være en sammenheng mellom gjenstandene og figurene; men det kan være det.

– De enkle strekfigurene viser slik sett kanskje til samme tradisjon som en har på helleristninger fra bronsealderen. Men vi skal ikke utelukke både høyere alder og litt lavere, sier Forseth.

Hulemaleri
Enkel menneskefigur
Tolkning

Mennesker har lenge levet og oppholdt seg i huler. Det er vel nok å minne om de fantastiske hulemaleriene fra 20.000 år siden i Altamira og Lascaux.

Hvorfor ble figurene laget? Det vet vi ikke helt sikkert; men analogier til tilsvarende samfunn viser at man har hatt shamaner (prester) som har tatt seg av religion. Det kan være at hulene har hatt en sterk tiltrekning på menneskene som levde her. Og at man har benyttet dem til seremonier og transelignende opplevelser. Når ungdom skulle tre inn blant de voksne kan hulene ha vært benyttet til seremonier knyttet til dette. Kanskje var det i hulene de ble initiert i stammen eller flokken; og fikk kunnskap om tro og forestillinger som bandt dem sammen.

Å bevege seg inn i en hule slik som denne gir en spesiell opplevelse. Den kan være skremmende, farlig men også fascinerende og tiltrekkende. Dette har neppe vært så forskjellig fra i dag til 3000 år siden.

Hulemaleri strekfigur
Enkel strekfigur
Filming av hulemaleri
Fylkesråd Terje Sørvik holder lyset mens Kjartan Trana tar video
På tur inn i hula
På vei inn i hula med de nylig oppdagede maleriene.

På tur inn i hula