I Trøndelag fylkeskommunes arbeid med en energistrategi mot 2050 er kommunenes stemme viktig.
Derfor holdt næringsseksjonens faggruppe for energi og industri, sammen med hovedutvalgsleder for næring og industri Ingvill Dalseg, innlegg for Innherred Regionråd. Her var kommunepolitikere fra Inderøy, Steinkjer, Levanger, Snåsa og Verdal samla for å jobbe med energirelaterte problemstillinger, og for å drøfte mulige løsninger.
Etter en kort innledning om fylkeskommunens arbeid med energistrategien, fikk regionrådet jobbe med spørsmål og problemstillinger knytta til energiomstilling i Trøndelag og på Innherred. Under arbeidet satt de gruppert kommunevis, der kommunepolitikere og andre kommunerepresentanter diskuterte energirelaterte spørsmål.
Status på Innherred
På Innherred forbrukes det nesten fire ganger så mye elektrisk kraft som det produseres. Regionen er prega av kraftkrevende industri, som for eksempel papirfabrikken Norske Skog Skogn. I tillegg begynner kapasiteten på regionalnettet å bli knapp, noe som kan ha konsekvenser for nye etableringer, utbygginger og elektrifisering i framtida.
Se spørsmålene regionrådet jobbet med lengre ned i denne saken.
Stemninga rundt bordene var god, og et forsøk på oppsummering av gruppesamtalene kommer her:
Energiomstilling vil kreve at Norge utnytter eksisterende kraftsystem på en bedre måte. Dette gjelder blant annet med tanke på oppvarmingsbehov av husholdninger og næringsbygg. Deltagerne tok til orde for å se på muligheter for utbygging av fjernvarme, solvarme, varmepumper og bergvarme. Det er betydelige varmeressurser fra industrien i Trøndelag som i dag sendes ut i fjorden.
Kommunens rolle i energiomstilling gjelder egne bygg, som veileder, og som myndighet knyttet til planverk. Klima og energiplaner skal være politisk vedtatt og inneholde grep både for egen virksomhet og for hele kommunen. Slike planer kan sette krav som gjelder nybygg i kommunen, og som kan kartlegge energieffektiviseringspotensial.
En kommunal plan kan bidra til at kommunen ivaretar sin veilederrolle ut mot kommunens næringsliv og innbyggere. Gjennom kommunenes arealplaner kan det planlegges for lokale energiområder, der kraft og varme deles mellom aktører.
De viktigste barrierene for energiomstilling, slik kommunene erfarer det:
- Økonomi: kommunene har ikke mulighet investere i infrastruktur.
- Kompetanse: vite hvilke kunnskapsmiljøer som kommunene kan lene seg på når det gjelder krav som kan settes og teknologiutvikling
- Regelverk: å utnytte overskuddsvarme og deling av lokalt produsert kraft og varme
- Skatt: Gjennom eierskap i kraftselskap kan kommunene gis insentiver til energiomstilling
- Manglende insentiver for energieffektivisering, og lave strømpriser gjør det ikke lønnsomt.
- Infrastruktur: trafo- og linjekapasitet er ikke tilstrekkelig for å sikre elektrifisering av industri og transport.
Når det gjelder å øke produksjonen av fornybar energi, og hvilke produksjonsformer som bør prioriteres, tok medlemmene i gruppene til orde for å legge til rette for en god miks av alle de aktuelle forskjellige løsningene; som vannkraft, vindkraft, kjernekraft, sol, bioenergi, og lokal lagring i batterier slik at det er mulig å dele kraft lokalt.
Solceller på alle offentlige bygg er en del av løsningen. Varig vern av Verdalsvassdraget oppleves som en barriere for en nødvendig utbygging av vannkraft.
Ønsker nye kriterier for nettilkobling
I dag er det førstemann til mølla-prinsippet som gjelder for tildeling av kraft fra nettet. Med bakgrunn i økt forbruksetterspørsel, blir det tatt til orde for å innføre et annet prinsipp.
Hvis verdiskaping skal være et kriterium, blir spørsmålet om det skal måles etter omsetning eller sysselsetting. Det ble også argumentert for at tiltak som fremmer omstilling skal prioriteres.
En annen tilnærming er en ringvirkningsanalyse for å identifisere de viktige sammenhengene på tvers av kommunegrenser. Å vurdere prosjekter ut fra «samfunnsnytte» innebærer en vanskelig vurdering og prioritering knyttet til eksisterende næringer eller nye næringer.
I gruppesamtalene ble det nevnt at kriteriene for kraftnettilkobling bør komme fra sentralt hold. Samtidig er det krevende med en sentral styring, for det vil muligens undergrave innovasjon.
Dette er spørsmålene regionrådet jobbet med under det politiske verkstedet:
- Hvordan bidra til økt energieffektivisering og utnyttelse av fjernvarme?
- Hvilke barrierer ser kommunene knyttet til økt energieffektivisering og utnyttelse av varmeenergi?
- Hvordan øke produksjonen av fornybar energi, og hvilke produksjonsformer bør prioriteres?
- Hvordan kan energi- og naturpolitikk ses i sammenheng på en bedre måte?
- Hva erfarer kommunene er barrierene for elektrifisering av transport og industri?
- Hvordan balansere behovet for utslippsreduksjoner i olje- og gassvirksomheten mot behovet for omstilling og utvikling i andre sektorer?
- Hva er kommunenes handlingsrom for å utvikle lokale energiområder, og hva er de sentrale barrierene?
- Hvordan legge til rette for å utvikle markeder for alternative energibærere?
- Hva er gode kriterier for prioritering av kraftnettilkobling?
Vi tar med oss innspillene fra Innherred regionråd i arbeidet med energistrategien for Trøndelag mot 2050. Vi har også gjennomført og planlagt flere møter i andre regioner i fylket.
I forbindelse med arbeidet med energistrategien er det utarbeida et kunnskapsgrunnlag om det trønderske energisystemet.